Svarer du ja på mange av disse blir du av barnepsykolog Bent Hougård kategorisert under dette uttrykket.
Er det barna som bestemmer hva dere skal spise til middag?
Blir det servert flere slag middag samtidig slik at alle skal få det de liker?
Nekter barna å sitte pent ved bordet til de er ferdig med å spise?
Rydder du opp etter dem når er ferdig med å spise?
Roper barnet ”jeg er tørst” når det vil ha drikke, og resulterer det i at en av foreldrene spretter opp og spør hva det vil ha?
Har barnet overflod av leker?
Spiller de data- og tv-spill når de ønsker det?
Kjører du barna til skole og aktiviteter selv om de kunne ha gått?
Lar du barna være hjemme fra skolen dersom de sier de er slitne, eller føler seg litt slappe?
Ordner du opp i problemer barnet har for eksempel på skolen, uten å la barnet først prøve å ordne opp selv?
Er det vanskelig å få barnet til å hjelpe til hjemme?
Synes du det er vanskelig å si nei når barnet ditt ber om å få noe?
Hender det du sier nei først når barnet ber om noe, for så å si ja fordi du ikke orker ta en konfrontasjon?
Ønsker du at barnet ditt skal komme opp og fram i livet og mener du at du har en viktig oppgave i så måte?
Tenker du at ditt barn skal ikke være noe dårligere, eller ha det noe dårligere enn alle andre?
Er ditt barn opptatt av at ting skal koste, og at det dere kjøper er av rett merke?
Mener du det er viktig å ha de rette tingene og omgåes de rette menneskene for at barn skal utvikle et selvstendig selv fullt av selvtillit?
Mener du det er viktig for barn å delta på flest mulige aktiviteter for at du skal være en vellykket forelder?
Setter du ofte egne ønsker og behov til siden for å oppfylle barnas ønsker?
Befinner du deg stadig i en forhandlingssituasjon med barnet som likeverdig motpart når avgjørelser skal taes?
Synes du det er vanskelig å skjære gjennom og si at slik blir det bare fordi du er voksen og du bestemmer?
Vi er svært opptatt av at barna våre skal ha det bra, for er barna misfornøyd, da er vi dårlige foreldre. Våre barn skal ikke være sultne, slitne, triste, sinte, misfornøyde eller fryse. De skal slippe å takle negative følelser, og de skal aldri få følelsen av å mislykkes i noe. Det er vår oppgave som foreldre å sørge for at barna alltid er lykkelige og fornøyde. Vi skal sørge for at de ikke kjeder seg. Å kjede seg et signal om at man har få venner og ikke er så aktive og vellykkede som man burde være. Så det blir til at man haster av gårde fra den ene aktiviteten til den andre uten å få skikkelig kontakt med barnet, og barnet får ikke skikkelig kontakt med sine foreldre eller søsken.
Men hva med den beryktede Tigermammaen. Hun truet med å brenne døtrenes kosedyr dersom ikke pianoleksen ble spilt feilfritt, og klippet i stykker tegningene deres dersom de var for stygge. Når man presser barn til alltid å gjøre sitt ytterste. At de alltid skal lykkes. Og aldri feile. Er dette en bedre måte å oppdra barna på?
Den vanskeligste jobben i livet er å være forelder. Og man klarer aldri denne oppgaven feilfritt. Det viktigste må være å følge hjerte og fornuften. Gi masse kjærlighet, men samtidig sette grenser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar